CB-550 four
Tidlig i fjor vår satt vi hos noen venner og koste oss med litt vin og snakket om alt og ingenting da vi kom inn på gamle Honda motorsykler. En av gjestene var en ihuga Honda-fan og hadde importert noen sykler fra USA, og hadde et par på vei inn om ikke lenge.
Dagen etter besøkte jeg Lars som han heter, og fikk se hans Honda CB-550 four 1976 modell, et helt strøkent eksemplar. Jeg var i utgangspunktet interessert i en gammel Triumph, men prisene var høye og kvaliteten litt ymse. En strøken Honda kunne skaffes for 30-40.000, og det var veldig overkommelig. Etter å ha prøvekjørt var jeg solgt, lyden fra de fire blanke pottene var nok til å selge seg inn hos meg gitt. At sykkelen i tillegg har en veldig klassisk motorsykkelform gjorde at jeg bestemte meg for å få meg en. Lars hadde sett en veldig fin en på ebay som han mente vi kunne få tak i for mellom 2 og 3.000 $, vi fikk den for 2.300.
Det ble noen lange uker med venting, venting og atter venting. Når den endelig ankom i juni så manglet det noen papirer, fra speditøren, og han hadde dratt på ferie... Jeg ringte biltilsynet for å bestille time til visning og det var en kalddusj, det var fullt, over alt. Jeg bor på Kolbotn rett utenfor Oslo men prøvde til og med i Skien/Porsgrunn, på Nord Møre etc. Havnet til slutt i Sarpsborg der de hadde fått en avbestilling. Jeg så for meg en sommer med Hondaen, men tiden mot visning gikk, og papirene uteble. Jeg dro allikevel til Sarpsborg med sykkelen da jeg hadde hørt at de kunne ta den tekniske kontrollen uten papirer og levere ut skilter når papirene ble forevist.
Det fungerte jo ikke sånn, og mannen på biltilsynet hadde nok en dårlig dag for han var ikke spesielt hyggelig. Han mente blant annet at jeg måtte få utført en støymåling på sykkelen, selv om det ikke er påkrevet når man har originale potter på en veteransykkel. Noe ytterligere kontroll ville han ikke utføre, det hele tok 5 minutter.
Hjemme igjen sjekket jeg over pottene litt mer nøye, og ganske riktig var det ganske store hull på undersiden/innsiden. Lette på finn.no men fant ikke noe som så bra ut, ei heller på ebay... Tanken på å vente i mange uker på nye var ikke så fristende. David Silver Spares ble redningen, en nettbutikk i England med et kjempelager av genuine Honda parts. Etter fire dager lå det fire fabrikknye, originale Hondapotter i garasjen.
Ny visning fikk jeg ikke før i slutten av september, så hele sommeren gikk med, den er jo som kjent ikke så lang i dette landet. Jeg hutret meg igjennom noen uker på sykkelen etter at skiltene var på plass, mest på trass, for det er kaldt når det kryper under 10 (hvis man da ikke kler på seg masse stilongser etc, noe jeg har litt røbbel med). Men i år er den i topp stand, og jeg kjører så ofte jeg kan, så sant det ikke regner hunder og katter lar jeg Alfaen stå.
Min kjære Honda CB-550 four
